Denne turen startet med en hyggelig henvendelse fra Karl Darre, en 15 år gammel fiskeentusiast som jobber hos Torshov Sportsfiske i Oslo og er medlem i Napp havfiskeklubb. Søndag 5. juli sendte han meg en tekstmelding hvor han spurte om det var mulig å bli med ut på fisketur i Trondheimsfjorden. Han hadde fått tips fra lederen i Trondheim Havfiskeklubb om å kontakte meg, siden jeg ofte er ute på fjorden med båt.
Jeg svarte raskt og sa at det så veldig lovende ut kommende uke – så lenge det passet med min kjøreplan som skipper for Trondheim By Boat. Når Himinglæva, vår flotte, restaurerte notbåt, er ledig, har jeg nemlig mulighet til å bruke den til fisketurer gjennom foreningen Trondheim Natur og Fiske.
Værmeldingen varslet sol og stille vann – perfekte forhold for en tur på fjorden! Som vanlig planla jeg å ta med min datter, Rønnaug, som har lang erfaring både med fiske og filetering. Hun sørger ofte for at fisken er renset og klar før vi kommer tilbake til brygga.
Mandag startet med guiding, tirsdag med familietur, og onsdag ble det hele seks turer i solsteiken. På ettermiddagen kom bekreftelsen: Torsdag etter kl. 12 var jeg ledig – ingen flere kjøreturer.
Jeg tok kontakt med Rønnaug, som kunne stille og ordne utstyr, og Harriet kunne kjøre henne til båtplassen. Jeg sendte også en melding til fiskekamerat Midhet, og traff tilfeldigvis Yngve fra Trondheim Havfiskeklubb mens han pusset på båten – han ble også med.
Torsdagen startet med en opplæringstur i åfjordsbåten Frøya for Trondheim By Boat, der nyansatte Rino fikk teste båtkjøring under perfekte forhold.
Like før kl. 12 ankom Karl og Midhet, og jeg hilste på Karls mor før vi gikk om bord i Himinglæva. Rønnaug og Yngve møtte oss ved båten, og vi kastet loss under strålende sol og speilblank fjord.Allerede rett utenfor båtplassen traff vi på en stor stim med sild. Selv om vi visste at synlig stim sjelden gir bitt, måtte vi naturligvis prøve noen kast – fiskeinstinktet vinner alltid.
Vi startet med å teste et område øst for Munkholmen hvor vi på en tidligere tur har fått lysing. Midhet hadde for eksempel landet en flott lysing på 6,8 kg der forrige år – på et nokså enkelt hvittingtakkel.
Denne gangen ble det ikke lysing, men vi fikk kontakt med annen fisk. Jeg og Karl fisket med fireball-oppsett, mens de andre brukte paternoster med agn. Det var napp nede ved bunnen, antagelig langer i “sykkelpumpe”-størrelse. Etter litt drifting fikk både Karl og Rønnaug hver sin lange på 1–2 kg, og jeg fikk en hågjel, som fikk slippe tilbake i dypet.
Vi flyttet oss nærmere Lade og prøvde etter sei og lyr, og da løsnet det. Rønnaug, med en grønn sluk, dro opp torsk, sei, lyr og knurr i rask rekkefølge! Yngve fikk også gang på seien – av den typen han kaller “kattmat”, som sikkert gledet både katt og fisker. Midhet hadde litt uflaks med sluken – den manglet treblekrok, noe vi selvfølgelig måtte ha det litt morro med, siden alle andre hadde det. Det var jo ikke rart han mistet mye fisk.
Det beste med turen var som vanlig de gode samtalene – historier, latter og roen som kommer med sjøen. Ingen rekordfisk denne gangen, men vi fikk fisk, fikk være sammen og skapte minner. Og det er egentlig det viktigste.
Etter seks timer på fjorden, begynte det å blåse opp – som det ofte gjør utenfor Trondheim. Vi satte kursen hjemover, og fisk ble filetert på vei inn. For meg, som skipper, er det en suksess når alle har fått fisk og hatt det fint. Det gir lyst til å dra ut igjen – for nye opplevelser, nye napp og nye smil.
